I dette gripende maleriet dominerer en rustikk gård landskapet, med sitt stråtak som står mot den melankolske himmelen. De dempede grønne og brune tonene skaper en nesten drømmende atmosfære som inviterer betrakteren til å reflektere over historiene som er skjult i disse enkle veggene. Rundt huset er det hauger, sannsynligvis hauger med torv, som minner om det arbeidsomme livet i landbruket. Gårdens trappetrinnlignende struktur, med sin mørke dør som nesten ser ut som en inngang til et annet rike, fanger blikket og oppfordrer til kontemplasjon.

Van Gohgs penselarbeid her er både uttrykksfullt og bevisst; raske penselstrøk formidler tekstur og bevegelse, noe som gir verket en subtil dynamikk. De tunge skyene henger over hodet, noe som gir en dyster kvalitet som reflekterer kunstnerens følelsesmessige landskap i denne perioden. Den lave horisonten inviterer betrakteren til å se dypere, og vekker følelser av nostalgi og kanskje et ønske om enkelheten i landsbylivet. Dette verket er en perfekt blanding av naturlig skjønnhet og menneskelig håndverk, som fanger den tidløse forbindelsen mellom landskap og bolig.