En stillhet senker seg over denne scenen, et øyeblikk av ro fanget med nesten unaturlig stillhet. Komposisjonen er stram, en kontrast av dype grønne og skyggefulle svarte, punktuert av de bleke blomstene på et tre oppe til venstre. Kunstneren bruker mesterlig vannet til å skape et speil, som reflekterer de dystre nyansene av himmelen og det omkringliggende løvet. Det er en følelse av mystikk her, en stille forventning om noe usynlig, kanskje en skjult verden like under overflaten. Lyset og skyggens spill er slående, og antyder øyeblikket før skumringen. Penselstrøkene er kontrollerte, nesten presise, og bidrar til verkets formelle, men emosjonelle kvalitet. Du kan nesten høre stillheten, føle den kjølige luften, som om du faktisk var der, sto på den gresskledde bredden og stirret ned i vannets mørke dyp.