I denne livlige komposisjonen dominerer de høye sypressene bakgrunnen, deres virvlende former fanger blikket og trekker oss inn i en hyggelig dialog med naturen. De grønne nyansene veves sammen, en lidenskapelig dans av teksturer som inviterer til berøring. I denne frodige vegetasjonen ser to kvinnelige figurer, elegant kledd, ut til å dukke opp fra floraen, og smelter sammen med den omkringliggende skjønnheten. Du kan nesten høre hviskingen fra vinden som rasler gjennom bladene, og legger til et mykt, melodisk lydspor til scenen.

Fargene svinger mellom dype grønntoner og lysere nyanser, og overgår naturlig fra vitaliteten i markene nedenfor til den stormfulle himmelen over. Van Goghs penselstrøk, tykke og uttrykksfulle, gir liv til landskapet, og antyder en verden fylt med følelser og bevegelse. Dette verket, malt sommeren 1889, reflekterer både Van Goghs intense følelsesmessige tilstand og hans eksperimentering med farger; faktisk, den trekker betrakteren inn i et øyeblikk av ro midt i kaoset. Det fanger en dyp forbindelse til naturen—et lengsel som gjenspeiles i holdningen til figurene mens de står der, klare til å omfavne skjønnheten rundt seg.