Denne fengslende komposisjonen fokuserer på et polynesisk skulpturhode plassert på en hvit pute i en grunn skål, som gir en seremoniell eller minnemessig følelse. Figurens mørke hud kontrasterer med den hvite puten og skaper et sterkt spill av lys og skygge. Bak hodet hviler en mann mot en vegg og dekker ansiktet sitt, noe som antyder sorg eller ettertanke. Bakgrunnen viser et rikt dekorert rom med stiliserte innfødte motiver og figurer i varme oker-, rød- og blåtoner, som gir følelsesmessig og kulturell dybde.

Kunstneren bruker dristige penselstrøk og en nøye balansert komposisjon som først leder betrakterens blikk mot hodet, for deretter gradvis å bevege seg til de lagdelte fortellende scenene i bakgrunnen. Fargepaletten—dype jordfarger beriket med lyse røde og intrikate mønstre—reflekterer både motivets tropiske opprinnelse og kunstnerens symbolske intensjoner. Historisk sett speiler dette verket europeisk interesse på slutten av 1800-tallet for urfolkskulturer og deres komplekse koloniale interaksjoner. Det er en kraftfull refleksjon over identitet og kunstnerens personlige reise.