Denne uttrykksfulle tegningen fanger en kvinne som sitter grasiøst med ryggen lett vendt mot betrakteren. Utført hovedsakelig i myke, nedtonede toner av rødt, hvitt og grått på en beige bakgrunn, bruker kunstneren delikate blyant- og pastellteknikker for å gjenskape både teksturen i kvinnens hud og det flytende stoffet som omslutter henne. Komposisjonen fokuserer intimt på figurens silhuett, og fremhever ryggradens kurve og den elegante holdningen som skapes av stolen hun sitter på. Den løse, skisselignende kvaliteten gir scenen en flyktig, nesten hvisket intimitet — et privat øyeblikk, hengende mellom stillhet og pust.

Den dempede bruken av farger og de minimale detaljene leder øyet over myke overganger mellom lys og skygge, og skaper en rytme mellom lys og mørke som gir liv til den rolige posisjonen. Denne kombinasjonen av rask skisse og subtil modellering gjenspeiler estetikk fra slutten av 1800-tallet hvor spontanitet og eleganse flettes sammen. Den emosjonelle virkningen ligger i enkelheten, og inviterer betrakteren til å reflektere over det stille nådet og den rolige verdigheten til den sittende figuren. Historisk viser verket en nyansert tilnærming til kvinnelige portretter som kjennetegner perioden — en balanse mellom anstendighet og mild menneskelig innsikt som føles både personlig og tidløs.