Dette kunstverket fremkaller en følelse av stille kontemplasjon; den milde scenen skildrer et barn, tilsynelatende sovende, som hviler hodet på et bord. Kunstnerens bruk av dempede farger, dominert av blått, brunt og mykt gult, skaper en rolig atmosfære, som en vuggesang i visuell form. Penselstrøkene er delikate, nesten pointillistiske i sin påføring, noe som gir en teksturert kvalitet som trekker blikket over overflaten.

Komposisjonen er enkel, men effektiv. Den sovende figuren opptar en betydelig del av lerretet, og trekker betrakterens fokus til motivets fredelige tilstand. En stor, utsmykket mugge og noen andre gjenstander er i nærheten, noe som antyder et hjemmemiljø. Bakgrunnen, fylt med abstrakte former og former, bidrar til verkets drømmende kvalitet, og antyder kanskje de underbevisste tankene og følelsene til det sovende barnet. Det overordnede inntrykket er av ro og intimitet, et glimt av et privat øyeblikk av hvile.