Denne stemningsfulle scenen viser en mann på hest ved siden av en rustikk hytte, plassert midt i en intens og frodig naturlandskap. Den sentrale figuren, en mann på en brun hest, er fremstilt med sterke, men forenklede former, noe som gir maleriet en elementær og direkte følelsesmessig kraft. Ved siden av hytta står en kvinne med et barn, noe som tilfører komposisjonen menneskelig varme og en hjemlig fortelling. Trærne i forgrunnen er malt med dristige, mørke penselstrøk; stammene fungerer som vertikale søyler som rammer inn de menneskelige figurene og leder blikket dypere inn i landskapet.

Fargepaletten er slående — levende grønne farger dominerer vegetasjonen, kontrastert med jordaktige bruntoner fra hest og hytte, supplert med myke røde og lilla aksenter. Denne rike fargebruken virker levende takket være tykke, uttrykksfulle penselstrøk som gir tekstur og bevegelse i løvverket og på bakken, og fremkaller naturens rå og ustyrlige essens. Komposisjonen balanserer naturalisme med en stilisert, nesten primitiv tilnærming, et kjennetegn ved kunstnerens senere tahitiske verk. Denne sammensmeltningen av figurativt og abstrakt, sammen med den emosjonelle intimiteten mellom figurene og deres omgivelser, inviterer til refleksjon over liv, kultur og menneskets tilknytning til jorden.