Maleriets presenterer en sterk kontrast, delt av en horisontlinje som deler lerretet i to, og skaper et surrealistisk landskap. Ovanfor utfolder en dobbel himmel seg – den ene halvparten en rolig blå, den andre en dyster natt. En gyllen sol og en blek måne henger suspendert, symboler på dag og natt, håp og fortvilelse. I forgrunnen sitter en figur, som ligner Frida Kahlo selv, oppreist, en levende tilstedeværelse midt i ødsligheten. Hun er kledd i en strålende rød kjole, fargen er en dristig uttalelse mot de dempede jordfargene. Ved siden av henne hviler en figur dekket med en hvit klut på en båre, sår som skjemmer dens form. Jorden er et lappeteppe av farger, som bidrar til den drømmeaktige kvaliteten. En liten banner, som holdes av figuren, bærer en inskripsjon som tilbyr en melding om håp og motstandskraft.