I dette fascinerende verket er en ung kvinne avbildet sittende midt i en livlig eng, figuren hennes gjennomtrengt av essensen av den naturlige verden rundt henne. Lek med lys i bakgrunnen, preget av lyse gule og myke grønne toner, omgir henne, og skaper en haloeffekt som forsterker hennes eteriske nærvær. Den dype blå blusen hennes, strengt strukturert men myket av penselstrøkene, kontrasterer vakkert med de ville gressene som omgir henne, hvis spontanitet gjenspeiles i Van Goghs kaotiske men harmoniske penselstrøk.

Den følelsesmessige virkningen av dette verket er dyp; det er en intimitet og en rolig kraft i blikket hennes som ser ut til å overskride tiden, og inviterer betrakteren til å dele et suspendert øyeblikk i naturen. Dette stykket ble utført i løpet av Van Goghs produktive periode i Arles, og reflekterer hans stadig dypere forbindelse til identitets- og tilhørighetstemaene. Naturens spontanitet, kombinert med figurens stilte holdning, fremhever dualiteten av menneskelig erfaring—der man både kan føle seg som en del av verden og samtidig være en sterk individuell. Den livlige fargepaletten og de dynamiske penselstrøkene fanger ikke bare skjønnheten i temaet, men fremkaller også en følelse av midlertidig glede, og feirer livets forbigående natur.