Dette slående portrettet fanger en ung baron som står med elegant verdighet mot et dyster ettermiddagslandskap. Personen står i en rolig, men avslappet posisjon, med en hanskekledd hånd lett plassert inne i frakken, mens den andre holder en hatt, noe som antyder både formalitet og beredskap for bevegelse. Den høye, slanke figuren i dyp svart kontrasterer tydelig mot den myke naturlige bakgrunnen — en blanding av frodig løvverk og den falmende skymmingshimmelen som antyder den rolige storheten i omgivelsene. Den dempede, men rike fargepaletten i mørkegrønt, brunt og grått forenes med de varme tonene i baronens ansikt og hvite skjortekrage, og gir liv til hans raffinerte trekk med et subtilt spill av lys og skygge.

Kunstnerens penselstrøk er flytende, men presise, og gir dybde og tekstur — fra stoffets fine folder til plantene detaljert avbildet ved siden av den store dekorerte vasen. Baronens uttrykk er rolig, men gåtefull; blikket hans vekker nysgjerrighet og refleksjon. Maleriet legemliggjør den romantiske ånden av individualisme og naturens storhet, som plasserer adelsmannen ikke bare som et statusymbol, men som en gjennomtenkt deltaker i sitt miljø. Den historiske konteksten fra tidlig 1800-tall gjenspeiler både aristokratisk holdning og fremvoksende moderne følelser, noe som forsterker dets kunstneriske betydning.