Scenen utfolder seg med et stormfullt drama; en virvlende himmel av dystre gråtoner og opprørte blått dominerer det øvre registeret, og antyder en atmosfære av dyp uro. Mørke, truende skyer samles, deres former gjengis med brede, uttrykksfulle penselstrøk som formidler en følelse av voldsom bevegelse. Nedenfor er landskapet en studie i kontraster: et turbulent hav, gjengitt i toner som ligner himmelen, ruller og virvler, mens et øde, steinete terreng okkuperer forgrunnen. Dette landet er befolket av figurer, hvis former antydes snarere enn å være presist definert, engasjert i frenetisk aktivitet. Deres mørke silhuetter antyder en rituell samling, et hemmelig møte innhyllet i mystikk. En forfallende, gotisk-inspirert struktur tårner opp i bakgrunnen, dens buer og skjelettrammeverk bidrar til maleriets dramatiske kvalitet og historiske kontekst. Det er en scene av forestående undergang, eller kanskje en feiring av det makabre; en overbevisende skildring av den mørke siden av menneskets natur og kraften i mytiske fortellinger.