I dette imponerende portrettet ser en mann direkte på seeren; hans uttrykk er rolig, men fullt av usagte historier. Kunstneren bruker en rik palett av dype grønne og svarte farger som omslutter subjektet med en følelse av verdighet og makt. Delikate detaljer fremstår i teksturen av subjektets hår og den forsiktig syede frakken—et vitnesbyrd om den grundige arbeidsmetoden som er karakteristisk for den neoklassiske stilen. Samspillet mellom lys og skygge skaper dybde, noe som øker figurens tredimensjonalitet, mens de subtile høydepunktene på ansiktet inviterer betrakteren til å komme nærmere, og oppfordrer til en forbindelse.

Komposisjonen er imponerende i sin enkelhet; subjektet er plassert litt til venstre, en klassisk teknikk som gir dynamikk til en ellers statisk fremstilling. Den myke bakgrunnen gir en skarp kontrast som fremhever den raffinerte klesdrakten og den ettertenksomme uttrykking av subjektet. Historisk sett reflekterer dette stykket en tid da portretter ikke bare tjente til å dokumentere likhet, men også var en utforskning av karakter og individuell identitet. Den følelsesmessige påvirkningen er merkbar; man kan nesten føle vekten av historien bak denne mannens blikk, et øyeblikk fanget i tid som overskrider lerretet og gjenlyder gjennom tidene.