Badet i det myke, glitrende lyset fra en sen ettermiddag fanger dette verket barndommens ømme uskyld mot en bakgrunn av en gyllen solbelyst åker. To unge jenter, barføtte og kledd i enkle kjoler, går langs en smal sti; den ene bærer en liten bunt kaniner, mens den andre holder noe forsiktig, deres uttrykk er stille ettertenksomme. Den løse, impresjonistiske penselføringen gjengir vakkert lysets og skyggenes spill og gir scenen en mild livlighet og en flyktig følelse av varme.

Komposisjonen leder betrakterens blikk fra figurene i forgrunnen til den tåkete avstanden der to andre skyggelagte barn skimtes, noe som øker dybden og den narrative interessen. Den dempede paletten med myke blå og varme okertoner framkaller en fredelig landlig atmosfære og speiler et øyeblikk av hverdagsliv på slutten av 1800-tallet. Dette verket er et gripende bevis på kunstnerens mesterlige evne til å fange den følsomme balansen mellom realisme og impresjonisme, og vekker nostalgi samt stille ærbødighet for den pastorale tilværelsens enkelhet.