I dette imponerende verket trekkes betrakteren inn i livet til en arbeiderkvinne som flittig hever poteter fra jorden. Hun bøyer seg fremover, kroppen hennes er delvis skjult av arbeidets vekt, og hun er dypt fokusert på oppgaven foran seg. Van Gogh fanger et øyeblikk av stillhet midt i strevet; hennes sterke, callous hender griper håndtaket på en gaffel, som symboliserer ikke bare hennes arbeid, men også verdigheten til landbruksarbeidet. Bak henne står en beskjeden kurv som nesten flyter over av fruktene av hennes arbeidsinnsats. Fargepaletten er dempet; dominert av brune og grønne jordfarger - en palett som gir en dyster, men oppriktig følelse, noe som tillater betrakteren å koble seg dypt til karakterens kamp og utholdenhet.

Komposisjonen er nøye organisert, som leder blikket fra kvinnen gjennom det teksturerte feltet og mot den tunge, dystre himmelen. Dette ser ut til å gjenspeile Van Goghs dype respekt for manuelt arbeid i en tid da industrialiseringen dramatisk forandret landskapet for landlig liv. Den følelsesmessige virkningen er sterk; den vekker følelser av empati og beundring for arbeiderfigurene som ofte blir marginalisert i samfunnet. Med kraftige, men likevel milde penselstrøk vever Van Gogh sammen en narrativ som ærer arbeidets verdighet, etterlater varige inntrykk hos dem som møter dette intime portrettet av menneskelig utholdenhet.