Dette utsøkte portrettet fanger den elegante grevinnen med en eterisk mykhet som ser ut til å flyte utover lerretets grenser. Kunstnerens teknikk er mesterlig – myke, nesten pastellaktige penselstrøk løser opp formens konturer, og trekker betrakteren inn i de delikate teksturene av gjennomsiktig stoff og lys hud. Komposisjonen leder umiddelbart blikket mot grevinnens rolige ansikt, hennes dype, ettertenksomme øyne, og hennes balanserte uttrykk som formidler både adel og ettertenksom dybde. Den dempede, nesten monokrome paletten i krem-, perle- og varme hudtoner blir subtilt framhevet av det mørke, rike håret, og skaper en intim kontrast som balanserer hele bildet.

Det som gjør mest inntrykk er den emosjonelle intimiteten i maleriet. Grevinnens myke grep om perlekjeden, kombinert med den luftige, gjennomskinnelige draperingen rundt skuldrene, fremkaller en atmosfære av romantisk nostalgi og stille nåde. Verket fanger ånden i portrettkunsten tidlig på 1900-tallet – en blanding av realisme og et lett impresjonistisk preg som gir liv og umiddelbarhet til motivet. I konteksten av 1913 står dette portrettet som et vitnesbyrd om raffinert eleganse like før de omveltende endringene den moderne tidsalder brakte med seg. Det bevarer et flyktig øyeblikk av aristokratisk holdning med en nesten hviskende ømhet, noe som gjør det til en tidløs studie av kvinnelig verdighet og subtil sjarm.