Dette kunstverket fanger den glade essensen av barndom i strandkanten, omsluttet av sollys og den rytmiske lyden av bølger. Tre barn leker i grunne vann: to gutter, gledende utålmodige, og en jente som ser nøye på dem. Guttene, en på knærne dypt opptatt med sand, gir en følelse av uskyldig nysgjerrighet, mens den andre, lekende spruter vann, innkapsler friheten i sommerdagene. Jentas posisjon, med hodet svakt bøyd, antyder et øyeblikk av refleksjon midt i kaos; den rosa kjolen hennes står vakkert i kontrast til den gule stråhatten hennes.

Fargepaletten domineres av milde pastellfarger med glimt av glitrende blått og sandgult som innkapsler varmen til denne solfylte scenen. Det er ikke bare en visuell glede; det fremkaller lydene av latter og vannsprut, og minner oss om de bekymringsløse barndomsdagene. Joaquín Sorollas teknikk — flytende penselstrøk og levende farger — gir maleriet en etereal kvalitet, og gir følelsen av at man kan trå inn i dette fredelige øyeblikket av forbindelse med naturen. Dette kunstverket demonstrerer ikke bare gleden som finnes i enkle gleder, men reflekterer også den varige ånden fra barndommen, frosset i tid, men alltid i utvikling i vår hukommelse.