Innlemmet i en rolig, men gåtefull atmosfære, fanger dette verket to nakne figurer på en tahitisk strand, utført med Paul Gauguins karakteristiske dristige, forenklede former og jordtoner. Figurene står midt i et livlig samspill av blått og rosa — en palett som fremkaller havets og sandens naturlige skjønnhet under en tropisk himmel. Figuren til venstre vender fremover, med en arm beskjeden krysset over brystet, mens figuren til høyre vender bort, og skaper en subtil spenning i komposisjonen. Bak dem tilfører en mørk dyrefigur en uventet dybde og forankrer scenen i en følelse av primitivisme og mystikk.

Komposisjonen balanserer stillhet og subtil fortelling, med tykke, nesten skulpturelle penselstrøk som gir figurene en monumentalt solid følelse. Gauguins bruk av flatlagt rom og dempede, men rike fargefelt utfordrer naturalistisk fremstilling og understreker følelsesmessig resonans og symbolsk nærvær. Verket legemliggjør Gauguins fascinasjon for eksotisme og den åndelige enkelheten han søkte i tahitisk liv, og skaper et verk som føles tidløst og dypt forankret i kunstnerens kulturelle møte og personlige utforskning.