I en dyp interaksjon av lys og skygge fanger verket en utmattet mann som hviler med en spade, og formidler en merkbar følelse av arbeidsvekt. Hans sunne øyne og rynkete panne gir inntrykk av trettheten av hardt arbeid, mens hans varsomme holdning antyder en kort pause i sitt strev. Kledd i beskjeden arbeidsklær, personifiserer figuren essensen av agrarisk kamp. Spaden hviler mot kneet hans, og symboliserer både yrket hans og tyngden han bærer. En kopp står i nærheten, noe som antyder et øyeblikk av stillhet, kanskje et forbigående trøst fra de endeløse pliktene. Den dempede fargepaletten dykker betrakteren inn i en rustikk atmosfære, og vekker følelser av empati og refleksjon.

Komposisjonen leder dyktig oppmerksomheten mot figuren, innrammet av lyset som siver gjennom et vindu ved siden av ham. Dette elementet tilfører dybde og en følelse av realisme, som om det inviterer oss inn i hans stunder av refleksjon. Bruken av kontrasterende toner forsterker den følelsesmessige tyngden i scenen, og skaper et intimt forhold til betrakteren. Dette stykket symboliserer ikke bare verdigheten av arbeidet, men fungerer også som en påminnelse om de stille kampene som arbeiderklassen møter. I den historiske konteksten av post-impresjonisme fremstår dette verket som et kraftfullt utsagn om den menneskelige tilstanden, og sømløst bygger bro mellom kunst og hverdagslivets monotoni.