I dette gripende verket står en figur fremtredende på hesteryggen, og ser mot den monumentale Sphinxen som rager opp i forgrunnen. Sphinxen, med sitt ikoniske menneskehode og løvekropp, står høyt i det tørre og ugjestmilde egyptiske landskapet. Den omkringliggende jorden er i en støvete beige farge, som står i sterk kontrast til den rike blå himmelen som strekker seg uendelig ovenfor, og antyder et øyeblikk av stillhet og refleksjon. Figurens klær, som minner om historisk militærs uniform, resonerer med temaene erobring og makt, og vever sømløst sammen fortid og nåtid. Blikket rettes mot Sphinxen, og fremkaller en følelse av ærefrykt og undring, som om figuren er i dialog med historien selv.

Fargepaletten engasjerer betrakteren med varme jordtoner, i kontrast til de kalde blåfargene fra himmelen, og skaper en harmonisk balanse. Lek med lys og skygge på Sphinxens ansikt gir den et nesten evig nærvær, og fanger et øyeblikk fryst i tid. Dette verket er ikke bare en visuell fremstilling; det setter i gang dype følelsesmessige resonanser — en kontemplasjon av storhet og den flyktige naturen av seier. Verket har sine røtter i den historiske konteksten av Napoleons egyptiske felttog; her symboliserer Sphinxen den enigmatiske historien som går over tidene, og inviterer oss til å reflektere over arven av makt og ambisjon.