I dette fengslende verket sitter den rolige figuren av en ung kvinne grasiøst ved kanten av en reflekterende dam i en frodig hage. Hennes hvite kjole, enkel men elegant, fremkaller en følelse av ro; de myke linjene i stoffet harmonerer med de milde bølgene i vannet. De svakt uskarpe refleksjonene i dammen skaper en drømmende kvalitet som slører grensen mellom virkelighet og fantasi. Hver penselstrøk formidler Sorollas mesterskap over lys, og projiserer prikkede mønstre på huden hennes og den omgivende vegetasjonen. De levende grønne fargene i bladverket rundt henne står i vakker kontrast til de kalde blå tonene i vannet, og gir scenen liv og dyp ro.

Når vi observerer henne, er det en merkbar stillhet, et intimt øyeblikk fanget i tid – hun synes å være fortapt i tanker, kanskje grublende over skjønnheten i omgivelsene eller essensen av sitt eget vesen. Dette verket fanger et øyeblikk av personlig refleksjon, satt mot bakgrunn av naturens prakt. Den historiske konteksten på slutten av 1800-tallet, en tid da kunstnere begynte å omfavne modernisme og naturalisme, omgir seeren i Sorollas verden, og inviterer oss til å sette pris både på subjektet og den kunstneriske mesterskap bak den. Det er en imponerende påminnelse om skjønnheten i rolige øyeblikk, det delikate samspillet mellom lys og vann, og den dype forbindelsen mellom menneskeheten og naturen.