Verket fanger en fengslende kystscene der den myke rytmen til havet harmoniserer med arbeidet til menn og dyr. Sterke figurer, både menneskelige og husdyr, er avbildet i aksjon, mens de drar en tradisjonell båt opp på stranden, og viser det intime forholdet mellom menneske og natur. Den dempede paletten av blått og innbydende hvitt dekker lerretet, og fremkaller en følelse av ro midt i strevet. Lyset danser på vannoverflaten; det er nesten som om du kan høre det myke lappingen av bølger mot skroget og føle den salte brisen mot huden. De store seilene fylles med vinden, kurvene deres reflekterer havets myke bølger, og skaper en dynamikk mellom bevegelse og stillstand.

I dette stykket er Sorollas penselarbeid mesterlig; hvert strøk formidler både energi og ro. Den solfylte paletten bringer varme, og inviterer betrakteren til dette kystøyeblikket. Den følelsesmessige påvirkningen er dyp; det finnes en følelse av fellesskap, av felles innsats og av skjønnheten i den enkle landsbygdsansikt. Dette maleriet er ikke bare et øyeblikksbilde av arbeid; det gjenspeiler en verden der grensene mellom natur og menneskelighet smelter vakkert sammen og tjener som et refleksjon av Sorollas fascinasjon for lys, liv og tidens gang på den spanske kysten.