Portrettet resonnerer med en følelse av ung introspeksjon; den unge jenta har på seg en livlig rød hatt pyntet med blomster, som antyder en lekende uskyld. Monet's penselstrøk er løse, men bevisste, og skaper en myk tekstur som fanger lyset som leker muntert over huden hennes. Bakgrunnen, med sitt delikate grønne gitternett-mønster, står vakkert i kontrast til varmen i huden hennes, og innkapsler et øyeblikk som føles dypt personlig, men allikevel universelt. Det er en emosjonell tyngde i uttrykket hennes—en subtil blanding av ro og refleksjon—som inviterer seeren til å undersøke tankene hennes.

Rike lag av farge dukker opp i dette verket; nyanser av rosa og myk lavendel svirrer rundt antrekket hennes, og trekker blikket mot ansiktet hennes, som er belyst av et mildt skjær. Denne beherskelsen av lys og farge, kombinert med en flytende komposisjon, gir maleriet både livsglede og en interessant dybde. Historisk sett er dette verket i tråd med impresjonismens vekt på å fange flyktige øyeblikk av ekte liv, og hever hverdagslige temaer inn i kunstens sfære, og gjør at vi kan dele en stille, men dyp forbindelse med det avbildede emnet.