Denne sjarmerende skildringen fanger barndommens lekne uskyld mot en nesten teatralsk bakgrunn. Den sentrale figuren, en gutt kledd i et soldatliknende uniform med lys blå jakke, gule knebukser og karakteristisk hatt, holder en muskett som virker for stor for hans unge alder. Hans selvsikre og litt rampete smil utstråler en ungdommelig eventyrlyst. Rundt ham er to andre barn, også engasjert, men med kontrasterende uttrykk — en med tromme og stikker, den andre med et enkelt treinstrument — som tilfører liv og dynamikk til gruppen.

Kunstneren bruker en delikat men trygg penselteknikk med en subtil, men levende fargepalett dominert av myke blå, grønne og jordgule toner. Det løse løvverket som rammer inn øvre del av bildet ser ut til å danse i vinden, noe som bidrar til en følelse av naturlig spontanitet og letthet. Komposisjonen er balansert; barna danner en pyramideform som leder blikket fra skyggefulle hjørner til den lyse, sentrale figuren som fanger oppmerksomheten. Maleriet tilbyr et følelsesmessig vev som går utover lek, og vekker en bittersøt bevissthet om uskyld midt i voksenlivets realiteter og konflikter, særlig betydningsfullt i slutten av 1700-tallet.