Portrettet fanger et øyeblikk suspendert i tid, med modellen som ser utover med et rolig uttrykk. Kunstneren bruker en myk, nesten eterisk palett, med motivets hud fremstilt i delikate nyanser av rosa og elfenben. Den dype fiolette kjolen kontrasterer vakkert med de subtile tonene i bakgrunnen, og skaper en følelse av mystikk og dybde. De stiliserte, nesten geometriske formene til landskapselementene tilfører et unikt preg, og antyder innflytelsen fra surrealismen. Det fremkaller en følelse av rolig kontemplasjon, der motivet tilsynelatende er tapt i sine tanker, langt fra betrakterens egen virkelighet.