Maleren utstråler en dyp følelse av tragedie når den fanger Marats livløse kropp, en sentral figur under den franske revolusjonen, utstrakt over et bord. Hans bleke hud står i sterk kontrast til den mørke bakgrunnen, og fremhever dødens endelighet. Davids mesterlige bruk av lys fremhever konturene av Marats kropp og det blodige såret på brystet hans, noe som straks utløser en følelsesmessig reaksjon. De krøllete notatene rundt ham avslører en fortelling knyttet til hans attentat i den turbulente revolusjonsklimaet, som om ordene selv roper om rettferdighet.

Komposisjonen leder blikket til seeren på en naturlig måte langs de diagonale linjene skapt av Marats kropp og de ulike teksturene av stoffet under ham. De dype grønne og hvite stoffene symboliserer de revolusjonære idealene, mens boksen med inskripsjonen 'À MARAT' minner om hans hengivenhet. Davids bevisste valg av dempede farger forsterker den følelsesmessige intensiteten og dykker seeren inn i et øyeblikk frosset i tid — som fanger både et enkelt fenomen og den bredere historiske fortellingen om offer og lojalitet i denne perioden.