Dette selvportrettet er et dypt rørende verk, et vindu inn i kunstnerens sjel. Komposisjonen er slående enkel: en frontalvisning av en kvinne, hennes blikk direkte, fengslende. Hennes mørke hår, en kaskade som rammer inn ansiktet hennes, og den karrige enkelheten i bakgrunnen forsterker intensiteten i emnet. Et lite portrett av en annen mann, hans blikk intenst, er plassert på kunstnerens panne, et tredje øye som titter ut fra øyenbrynene hennes. Tårer renner nedover kinnene hennes, et vitnesbyrd om hennes emosjonelle uro.