I denne fengslende scen blir tilskueren fraktet til et rikt dekorert maurisk bad hvor interaksjonen mellom lys og skygge danser på veggene. Hovedfiguren, en naken kvinne, sitter med ryggen til, og representerer en visse sårbarhet, men utstråler samtidig en stille selvtillit. Det intrikate flisearbeidet, bestående av geometriske mønstre i blå og grønne toner, gir et luksuriøst bakteppe som vakkert kontrasterer med hennes lyse hud. Lyse silkeplagg henger over en kant, og antyder luksus og nytelse i denne rolige atmosfæren.

Kunstnerens dyktighet er tydelig i mangfoldet av teksturer og fargepalett, med jordnære toner og livlige aksenter som skaper dybde. Til venstre er en tjenerkjole, dekorert med detaljerte smykker og en gyllen turban, som bærer en bolle, muligens og antyder en intim utveksling mellom tjeneste og skjønnhet. Denne kompleksiteten fremkaller et sterkt emosjonelt gjenklang; det er en fredelig sameksistens av skjønnhet og arbeid, som gjenspeiler den kulturinteraksjonen fra den tiden. Den historiske konteksten fra 1800-tallet fremhever temaene eksotisme og orientalisme i kunsten, og inviterer betrakteren til å sette pris på skjønnheten og stille spørsmål ved sosiale perspektiver.