I dette fortryllende verket ser vi en ung kvinne, omfavnet i en elegant rosa kjole med hvite detaljer, fanget i et øyeblikk av refleksjon. Det delikate stoffet svaier mykt rundt henne, som om det var vevd med gulltråder. Hennes flytende hår er stylet med noen løse lokker som rammer inn ansiktet hennes, noe som gir en touch av grasiøshet. Rett foran henne sitter en liten hund, kanskje en spaniel, som ser opp på henne med et uttrykk som antyder et bånd av hengivenhet. Kvinnen ser ut til å være opptatt med en myk handling, muligens holder hun noe verdifullt eller sentimentalt, mens sollyset bryter gjennom den omkringliggende grøden, og belyser formen hennes og fyller scenen med varmt lys. Nostalgia og ømhet gjenklanger gjennom denne intime komposisjonen.

Bakgrunnen er en myk blanding av blått og grønt, som antyder et frodig, drømmende landskap som omgir figurene. Kunstnerens penselstrøk gir både figurene og den naturlige omgivelsen en flytende og vitalitet, som gir verket en følelse av liv. Blader og blomster stikker frem gjennom lagene, og forsterker den romantiske atmosfæren som gjennomsyrer verket. Dette maleriet fremkaller ikke bare skjønnheten hos sine emner, men også hvisking av minner; fangsten av et flyktig øyeblikk som resonerer dypt. Kjærligheten mellom kvinnen og hunden hennes fremhever et universelt tema av vennskap, mens det myke lyset som omgir dem foreslår varmen av nostalgi, som om betrakteren ble gitt et glimt av et dyrebart minne.