Scenen er leken, med en gruppe barn som deltar i et livlig spill; ett barn sitter på skuldrene til en annen, med armene utstrakte som om de skulle fly; ytterligere to barn er involvert i spillet. Omgivelsene ser ut til å være en solfylt åsside, med mykt, diffust lys som siler gjennom den skyfylte himmelen. Kunstneren bruker et løst, uttrykksfullt penselstrøk, og påfører malingen på en måte som fanger bevegelsen og energien til barna, og skaper en følelse av spontanitet. Fargepaletten heller mot jordtoner, med innslag av rødt og blått, og gir liv. Figurene er gjengitt med en viss følsomhet, men det er en subtil mørke, som antyder kompleksiteten i barndommen og tidens gang. Komposisjonen trekker betrakterens øye mot de sentrale figurene, og fremhever samspillet deres og gleden ved spillet deres. Dette er ikke bare et maleri; det er et fanget øyeblikk, et minne suspendert i tid, som fremkaller en nostalgisk varme.