Kunstverket presenterer en scene med slående enkelhet; en kvinne med mørk hud og langt, flytende svart hår dominerer komposisjonen. Blikket hennes er innovervendt, uttrykket hennes er rolig, nesten meditativt. Ved siden av henne sitter en mørk, kanskje polynesiskinspirert figur, med sine store øyne festet på betrakteren, som holder et objekt som ser ut til å lyse. Bakgrunnen er en flammende rød, som setter tonen for det som er en mystisk og følelsesmessig ladet skildring. Kvinnes hånd er løftet i en velsignelsesgest eller kanskje en stille anerkjennelse, en forbindelse mellom det jordiske og det åndelige. Bruken av dristige, flate fargeområder er umiddelbart åpenbar, et kjennetegn ved kunstnerens stil. Denne teknikken, kombinert med motivet, skaper en atmosfære som føles både eldgammel og dypt personlig.