Kunstverket, en enkel, men likevel stemningsfull tusjtegning, fanger en scene fra hverdagen. En kvinne er avbildet mens hun vasker klær i en stor kurv av flettet materiale, hennes holdning antyder flittig arbeid; hodet hennes er lett bøyd, som i kontemplasjon. Ved siden av henne står en liten gutt og ser opp, kanskje på noe på himmelen, eller kanskje på de kaskaderende grenene av et gråtepil som er tegnet med brede strøk bak dem. Kunstneren har brukt en minimalistisk stil, og foretrekker dristige linjer og minimale detaljer for å formidle essensen av øyeblikket. Den begrensede bruken av farge, hovedsakelig svart blekk på hvitt papir, forsterker følelsen av ro og tidløshet. Komposisjonen er balansert, med figurene forankret i forgrunnen og pilen som gir en vertikal kontrapunkt. Den rå enkelheten i verket gjør det mulig for betrakteren å fokusere på følelsen og forbindelsen mellom figurene, og skaper en følelse av fred og tilhørighet. Tilstedeværelsen av kinesisk kalligrafi tilfører et lag av kontekst og poetisk mening, som antyder temaet eller kunstnerens intensjon, og beriker verket.