Kunstverket, gjengitt i skarpt, men likevel stemningsfullt svart og hvitt, presenterer en pastoral scene gjennomsyret av en følelse av det sublime. En ruvende katedral, gjengitt med nitid detaljrikdom, dominerer bakgrunnen, med sine spir som rekker ut mot en himmel fylt av dramatiske, virvlende skyer. Forgrunnen domineres av et felt med høstet hvete, gjengitt med sterke, teksturerte linjer. I mellomgrunnen kneler en figur, muligens og passer på høsten. En hestevogn er også med. Den skarpe kontrasten mellom den menneskeskapte katedralen og det naturlige landskapet skaper en kraftfull visuell fortelling, som kanskje antyder skjæringspunktet mellom tro, arbeid og tidens gang. Det intrikate linjearbeidet og den overordnede komposisjonen gir verket en følelse av klassisk illustrasjon. Det fremkaller en stemning av stille kontemplasjon og en subtil erkjennelse av forbindelsen mellom menneskelig streben og den varige tilstedeværelsen av det åndelige eller det guddommelige.