Denne gripende illustrasjonen, et vitnesbyrd om krigens ofre, trekker umiddelbart betrakteren inn i en scene med enorm sorg og motstandskraft. Kunstnerens mesterlige bruk av linjen, som skaper en tett, nesten taktil kvalitet, er slående; de virvlende linjene av røyk og de skarpe figurene av soldater i kamp skaper en sterk følelse av kaos og hastverk. Over striden strekker en klassisk figur, kanskje en personifisering av seier eller minne, en krans mot slagmarken, og tilbyr et glimt av håp midt i ødeleggelsen. Den skarpe kontrasten mellom de levende og de falne, det eteriske og det virkelige, intensiverer den emosjonelle effekten, og gjør kunstverket til en dypt rørende hyllest. Teksten, "De skal ikke ha dødd forgjeves", er et høytidelig løfte, som gir en viss trøst. Komposisjonen er balansert til tross for det kaotiske emnet; soldatenes oppadgående bevegelse, den eteriske figurens nedstigning og teksten er dyktig arrangert, og veileder betrakterens blikk gjennom fortellingen.