Dette fengslende tresnittet viser en tradisjonell japansk bygate under lett regn, med et høyt, fleretasjes klokketårn med karakteristiske takstein i sentrum. Kunstneren balanserer mesterlig arkitektoniske detaljer med atmosfærisk dybde og leder betrakterens blikk opp mot tårnet og videre langs den våte, brosteinsbelagte gaten omgitt av trebygninger. Fargepaletten bruker dempede, men kontrasterende toner—kalde blåfarger for himmelen og skyggene, kombinert med jordbrune og grå nyanser for tre og stein—noe som gir en rolig, ettertenksom stemning. Regnet faller skrått, og glimter på de våte steinene og takene; de subtile refleksjonene og de tydelige regndråpene tilfører scenen dynamikk og fanger et fredelig, flyktig øyeblikk.

Komposisjonen blander dyktig tradisjonell japansk arkitektur med den tause urbane roen som bare lett regn kan bringe, og skaper en følelsesmessig resonans som kombinerer nostalgi med en verdsettelse av skjønnheten i det flyktige. Skapt i 1947, i etterkrigstiden, reflekterer verket subtilt et ønske om ro og kontinuitet midt i endring. Det er et vitnesbyrd om ukiyo-e-kunstens varige ånd, som fanger dagligdagse urbane landskap med detaljert realisme og poetisk følsomhet. Det nøye håndverket og den raffinerte estetikken viser kunstnerens dype respekt for sted og øyeblikk, og transporterer betrakteren til en regnvåt gate i historisk Japan.