Kunstverket fanger majesteten til en ruvende fjellkjede, badet i det varme lyset av det som ser ut som soloppgang eller solnedgang. Kunstneren bruker mesterlig en myk, men detaljert penselteknikk, og skaper en følelse av dybde og atmosfære. Spillet av lys og skygge på fjellens ulendte overflate er spesielt slående; det ser ut til å forme toppene, og gir dem en påtakelig, nesten taktil tilstedeværelse.

Komposisjonen er godt balansert, med det sentrale fjellet som et fokuspunkt som trekker blikket oppover. Det omkringliggende landskapet, gjengitt i kjøligere toner, fungerer som en myk kontrapunkt, og lar varmen fra fjellet virkelig skinne. Himmelen, en myk gradient av blått og gull, bidrar til den generelle følelsen av ro. Det er en scene som fremkaller en følelse av ærefrykt og beundring for naturens storhet.