Kunstverket fanger deg umiddelbart med sin sterke kontrast; spillet mellom lys og skygge er rett og slett fascinerende. Hovedmotivet, et ruvende, knudrete tre, dominerer forgrunnen, med grenene som strekker seg oppover som bedende armer. Kunstnerens mesterlige bruk av fine linjer skaper en teksturert effekt, nesten som et vevd billedvev av lys og mørke. I det fjerne reiser en forrevet fjellkjede seg, og forminsker en pittoresk landsby som ligger på en klippe; de små figurene tilfører en følelse av skala, og antyder landskapets vidde.

Hele komposisjonen er forankret av plasseringen av en ensom figur på en steinmur; mens han betrakter scenen foran seg, ser han ut til å være tapt i tankene sine, og reflekterer følelsen av isolasjon. Kunstverket fremkaller en følelse av ro og introspeksjon. Den omhyggelige detaljen i linjearbeidet, den nøye konstruerte komposisjonen og de subtile graderingene av tone er alle en indikasjon på kunstnerens dyktighet og visjon. Det minner meg om en stille ettermiddag, verden i fred, og følelsen av å bare være tilstede i øyeblikket.