Dette rolige tresnittet skildrer en fredfull vinterscene langs Kamo-elven i Kyoto, med en landsby som ligger stille under et stort, mykt opplyst fjell. Komposisjonen er omhyggelig lagdelt: først den rolige, blå elvevannet; deretter et felt med gulaktig, frostdekket gress; til sist en samling tradisjonelle hus med stråtak og blå takstein, omgitt av nakne trær i dempede lilla og brune toner. Himmelen er malt i myke nyanser av blått og grått, som forsterker vinterstemningen. Den enkle men detaljerte fremstillingen — teksturen på stråtakene, de myke konturene av markene og det subtile lysspillet på fjellet — trekker betrakteren inn i et stille øyeblikk av natur og landlig liv.

Den kunstneriske teknikken viser de fine linjene og de subtile fargeovergangene som kjennetegner shin-hanga, og kombinerer tradisjonell ukiyo-e med vestlig realisme. Den begrensede, men harmoniske fargepaletten – turkisblått, oker og myke grønntoner – lyser opp scenen uten å forstyrre roen. Balansen mellom naturlige former og menneskeskapte strukturer skaper en meditativ harmoni og formidler følelsen av en kald, stille vinterdag fylt med stille liv. Historisk sett fanger verket et fredfullt øyeblikk fra det japanske landskapet før krigen, som uttrykker både nostalgi og respekt for naturens stille storhet.