Dette uttrykksfulle verket presenterer en fantastisk komposisjon der den rolige tilstedeværelsen av buddhaene er mesterlig skåret ut i en sentral fjellformasjon. Figurene er fremstilt med bemerkelsesverdig oppmerksomhet på detaljer, deres rolige ansiktsuttrykk stråler fred blant det ujevne, bølgende landskapet som omgir dem. Bruken av en dempet fargepalett i jordnære toner, levende blått og myke skygger fremhever den åndelige essensen, og transporterer seeren til et rike av ro. Den subtile gradasjonen av farger skaper dybde, spesielt i de milde skråningene av høydene som renner ut i det fjerne, og inspirerer tanker om en pilegrimsvandring som snor seg gjennom dette hellige landet.

Når man ser på denne fengslende scenen, vakner følelser av introspeksjon og ærbødighet til liv; det er som om seeren blir med på en antikk tibetansk buddhistreise mot opplysning. Den ensomme arkitektoniske strukturen i bakgrunnen antyder tilstedeværelsen av en sivilisasjon, som indikerer en harmoni mellom natur og åndelig hengivenhet. Dette verket fanger ikke bare en fysisk beliggenhet, men også den tidløse essensen av meditasjon, ensomhet og selve pilegrimsvandringen, noe som gjør det dypt meningsfullt i både historiske og kunstneriske sammenhenger.