Dette levende landskapet avslører kunstnerens dyktighet i å håndtere farge og lys, fanget mellom åsene i Bordighera. Forgrunnen viser et mykt teppe av grønt, prydet med solstråler som glitrer på løvverket, og fremkaller en følelse av varme og vitalitet. Når blikket ditt heves mot de imponerende fjellene, blander de kalde blåtonene seg harmonisk med de organiske grønne — en strålende kontrast som illustrerer teknikkenen Monet behersket. De boblende penselstrøkene skaper en dynamisk følelse av bevegelse, som om lyset selv danser over scenen. De eteriske skyene leker forsiktig med sollyset, og reflekterer mykt Monets fascinasjon for atmosfæriske forhold og deres innvirkning på naturlandskap.

I dette verket føler man seg transportert til dette fredelige stedet, som om du går der virtuelt, puster inn den friske luften. Fjellene, majestetiske men myke takket være kunstnerens palett, kan minne deg om kjente figurer, men de får nytt liv med hvert blikk. Dette stykket omfavner et øyeblikk i tid, som taler til impresjonismens ånd, som fremkaller glede og refleksjon, og lokker betrakterne til å dyppe seg inn i enhver skjønnhet — et sted hvor natur møter fantasi, en evig invitasjon til å bli i sin prakt.