Verket fanger den eteriske skjønnheten til Rouen-katedralen, med sin intrikate arkitektur badet i varmt lys fra middagssolen. De myke pastellene og penselstrøkene skaper en drømmeaktig kvalitet, som nesten slører de storslåtte detaljene i fasaden, samtidig som de tillater glimt av de gotiske tårnene og buene. De strålende penselstrøkene av blått og gull fremkaller en følelsesmessig respons som er både rolig og inspirerende, og inviterer betrakteren til å miste seg selv i scenen.

Monets bruk av farge er spesielt slående; katedralen ser ut til å gløde når sollyset berører den, nesten som om den er levende. Penselstrøket er løst og flytende, og tilfører bevegelse og liv til maleriet, som gjenspeiler det forgjengelige ved lyset. Dette verk ble malt på en tid da impresjonismen omdefinerte kunstverdenen, og symboliserer Monets dype forbindelse til stedet og hans nyskapende tilnærming til å fange atmosfæriske effekter. Hver titte avslører nye nyanser, som forener virkelighet med inntrykk — et øyeblikk suspendert i tid.