I dette fengslende og urovekkende kunstverket står en heks foran en mystisk mørk bakgrunn, hennes tilstedeværelse både tiltrekkende og truende. Kledd i en dyp grønn kjole som tilsynelatende smelter sammen med de lysende vannene under henne, holder hun i en bolle hvor en levende grønn væske strømmer ut. Denne handlingen vekker en følelse av undring, som om hun påkaller en besvergelse ment for å fange eller forvandle; bildet pulserer med en etereal energi som gjenspeiler hennes mektige magi. Hennes bare føtter berører vannflaten, omgitt av glitrende bobler, og gir en følelse av intimitet og en invitasjon til betrakteren om å vurdere skjønnheten vevd sammen med fare—en utsøkt dualitet som fanger fantasien.

Kunstnerens bruk av farge og komposisjon utdyper denne fortellingen; den rike grønne paletten antyder liv, men inviterer også til en assosiasjon med gift eller misunnelse—følelser som ofte knyttes til karakteren Circe i mytologi. Spill av skygger i bakgrunnen skaper en uklar og hemmelig aura som leder betrakterens blikk mellom den opplyste figuren og den dunkle omgivelsen, og vekker nysgjerrighet og spenning. Waterhouses distinkte penselstrøk forbedrer scenens flyt ved å smelte sammen figurer og natur til én, og gjenklang av sammenhengen mellom magi og den naturlige verden. Dette stykket er ikke bare et speilbilde av Circes makt; det symboliserer kompleksiteten av femininitet innen mytologi, der skjønnhetens tiltrekning kan overskygge de farlige konsekvensene av ukontrollert lyst.