Kunstverket presenterer et par godt brukte sko, nesten som gamle venner som hviler komfortabelt på gulvet. De jordfargede tonene—matte brune og dempede gule—visker historier om utallige skritt og de grove teksturene til livets reise. Kunstnerens penselstrøk er dristige og uttrykksfulle, som fanger de slitte overflatene av skoene med en umiddelbar taktil følelse som tiltrekker betrakteren; du kan nesten kjenne vekten av tiden på dem. Bakgrunnen inneholder et mønster av rustikke fliser, som samhandler med skoene og nesten rammer dem inn, mens den gir en følelse av varme og fortrolighet.

Den følelsesmessige virkningen av dette stykket er dyp, og resonnerer med enhver som har opplevd livets tretthet. Det vekker refleksjoner over arbeid, utholdenhet og de korte øyeblikkene av hvile midt i våre daglige anstrengelser. Historisk sett er dette bildet betydningsfullt i konteksten av van Goghs utforskning av hverdagslige temaer, som avdekker skjønnheten i det vanlige. Disse skoene, som er emblem for arbeiderklassen, blir et sterkt symbol på menneskelig motstandskraft og fortelling, og gir stemme til de stille, men essensielle historiene til dem som bruker dem.