Maleri fanger en øm landskapsscene hvor en ung jente står stille ved siden av en hvit geit, omgitt av naturens frodige grøntområder. Jenta, innhyllet i et dempet blått sjal over sin jordfargede kjole, virker fordypet i sin oppgave, og holder forsiktig en bladkledd gren nær geita. Landskapet bak dem er tett med løvverk og nakne grein, som antyder tidlig vår eller sen høst. Kunstnerens penselstrøk er rike og teksturerte, med et impresjonistisk preg som mykt smelter figurene inn i omgivelsene, og skaper en harmonisk balanse mellom menneske, dyr og natur.

Fargepaletten domineres av jordgrønne, brune og myke blå toner, som fremkaller en rolig, pastoral atmosfære. De løse, spraglete penselstrøkene minner om lys som siver gjennom trærne, og gir scenen en stille, kontemplativ stemning. Verket berører temaer om enkelhet og den nære forbindelsen mellom landliv og natur, og reflekterer en impresjonistisk tilnærming fra 1800-tallet som verdsetter dagligdagse øyeblikk. Dets følelsesmessige innvirkning er mild og nostalgisk, og inviterer betrakteren til å stoppe opp og sette pris på den fredelige skjønnheten i et nesten glemt landlig hjørne.