Denne delikate blyanttegningen fanger en rustikk scene med stille verdighet—to hester tålmodig tilkoblet en tohjuls tippevogn, en skikkelse som står mellom dem, og to fjerne dyr til venstre. Den avlange horisontale komposisjonen fremhever det lineære roligheten i det pastorale landskapet, hvor hver linje bidrar til en enkel fortelling om landsbygdslivet. Den dyktige bruken av grafitt gir myke toneoverganger, fra de svake konturene av hestenes muskler til den detaljerte teksturen av den trefylte hjulet. Den balanserte komposisjonen grupperer elementene harmonisk, og gir en følelse av stillhet og hverdagslig enkelhet.

Den dempede monokrome paletten av grått og svart fremkaller stemningen av en tidlig morgen eller sen ettermiddag, og tilfører scenen en mild ro. Uten dramatisk effekt inviterer verket betrakteren til å stoppe opp og lytte—de forestilte lydene av hove mot jord eller den knirkende gamle treet—og lar fantasien fylle inn den stille historien. Denne tegningen legemliggjør et intimt øyeblikk av forbindelse mellom mennesker, dyr og arbeidslandskapet, og reflekterer det sammenflettede forholdet mellom natur og livsopphold i en tid før mekanisering.