Dette uttrykksfulle landskapet fanger den subtile skjønnheten til et røft terreng under en dramatisk skyet himmel. Komposisjonen er nøye balansert, med en sterk diagonal fra de vridde trærne til venstre mot de høye klippene til høyre. To små figurer som går langs en svingete sti gir en mild menneskelig tilstedeværelse midt i naturens vidstrakte omgivelser, og vekker en følelse av reise og refleksjon. Fargepaletten domineres av jordfarger og dempede gråtoner, og skaper en melankolsk, nesten stemningsfull atmosfære som antyder det sublime i naturen.

Kunstnerens teknikk kombinerer dyktig delikate blekkvasker med fine linjer, og skaper tekstur og dybde samtidig som den generelle mykheten bevares. Den atmosfæriske perspektiven er mesterlig håndtert, der fjerne former forsvinner inn i en tåkete bakgrunn, og forsterker den følelsesmessige virkningen av ensomhet og det sublime i naturens storhet. Verket ble laget tidlig på 1800-tallet og reflekterer romantikkens fascinasjon for ville landskap, menneskelig sårbarhet og den imponerende kraften i den naturlige verden.