Dette slående bildet, et vitnesbyrd om kunstnerens mesterskap, avslører en scene ladet med svart humor og foruroligende symbolikk. De sentrale figurene, to nakne og markante former, ser ut til å være i flukt. Den ene, med et rynkete ansikt og bustete hår, holder en stor kost, et grotesk, men kraftig symbol på reisen deres. Den andre, en yngre figur, klamrer seg til den eldre, kroppene deres flettet inn i en dans av trass mot himmelen.

Komposisjonen er dominert av samspillet mellom lys og skygge, kunstneren bruker etseteknikken og skaper en kontrast som forsterker figurenes former mot den eteriske bakgrunnen. Uglen på himmelen tilfører et lag av mystisk nærvær, og jeg føler en viss uro, en følelse av noe usagt. Kunstnerens valg av motiv, sammen med denne teknikken, forteller om hans interesse for de skjulte hjørnene av menneskelig natur, de foruroligende sannhetene som ligger under overflaten av hverdagsrealiteten. Dette bildet er ikke bare et bilde, det er en kraftfull erklæring om den menneskelige tilstand.