I dette sjarmerende portrettet av en hund, blir betrakteren umiddelbart trukket mot de uttrykksfulle øynene som ser ut til å titte inn i våre sjeler. Monet's energiske penselstrøk gir verkets en følelse av hast; pelsen er avbildet med hurtige fargedrag som fanger både lys og tekstur. Myke gule og brune toner danser sammen på lerretet, og portretterer ikke bare hundens fysiske form, men også en følelse av dens personlighet - nysgjerrig, men litt distansert. Bakgrunnen, malt i dempet blått og grått, fremhever hundens tilstedeværelse uten å være distraherende; det er nesten som om hunden bryter ut av en drøm og inviterer oss til å delta i dens kontemplative vennskap.

Den følelsesmessige effekten av dette verket er ubestridelig; det vekkertil varme og nostalgi, og minner oss om båndet vi deler med våre kjæledyr. Maleriet kan ha blitt laget i en periode da Monet var dypt engasjert i å utforske naturen og temaene rundt seg. Faktisk skiller dette stykket seg ut blant hans andre verk som et vitnesbyrd om hans kjærlighet for dyr og gleden de bringer inn i livene våre. Ved å fokusere så intenst på dette lille vesenet, inviterer Monet oss til å føle den nære forbindelsen vi alle deler med dyr, og fremhever deres kompleksitet og verdi med ømhet.