I dette livlige stykket trår en isolert figur selvsikkert over et jorde, som legemliggjør en dyp forbindelse med jorden. Solen, en strålende kule, dominerer bakgrunnen, og kaster et gyllent skinn over terrenget, som er raskt teksturert med Van Goghs karakteristiske penselstrøk. Dette kunstverket dirrer med energi; de dynamiske penselstrøkene kan nesten føles, i bevegelse med rytmen i naturen selv. Fargepaletten er rik på gule, blå og jordtoner, og fanger varmen fra sollyset mot de kaldere skyggene som figuren kaster.

Komposisjonen er både oppløftende og tankevekkende. Harmoni mellom mannen og hans omgivelser vekker en følelse av fred og tilfredshet, og inviterer betrakteren til å reflektere over arbeids- og naturens sykluser. Hver penselstrøk, lagdelt og bevisst, antyder ikke bare en fysisk handling, men også en meditativ rytme, som reflekterer kunstnerens egen lidenskap for landsbylivet. Dette maleriet går utover bare representasjon, da det innkapsler den følelsesmessige vekten av arbeidet og roen som finnes i enkelheten av scenen.