Kunstverket presenterer en sjarmerende scene fra livet på landet, full av en barnlig enkelhet som føles både nostalgisk og elskverdig. Komposisjonen er grei, med en gruppe barn som går over et gresskledd felt, hver og en bærer en stor, rund gjenstand, sannsynligvis en vannmelon, som tilfører vekt til figurene deres; de ser ut til å være klare til å høste. Stilen minner om illustrasjoner fra barnebøker, med dristige konturer og en begrenset palett av myke, jordaktige toner. Figurene er enkelt gjengitt, men formidler en følelse av glede og kameratskap. Bakgrunnen har et enkelt hus, et par furutrær og en antydning av fjerne fjell, noe som skaper en følelse av sted og forbereder scenen for barnas aktivitet. Helhetsinntrykket er en myk harmoni, et øyeblikksbilde av et bekymringsløst øyeblikk i et landskap.