Kunstverket utfolder seg som et hvisket dikt, og inviterer betrakteren inn i en scene av rolig skjønnhet. En tradisjonell kinesisk paviljong hviler på en svak skråning, med utsikt over en rolig innsjø med en fritidsbåt. Figurene på balkongen, gjengitt med elegant enkelhet, ser ut til å være fortapt i kontemplasjon av landskapets sjarm. Kunstneren bruker myke penselstrøk for å skildre de bølgende åsene i det fjerne, hvis former mykes opp av det atmosfæriske perspektivet. En knudrete furu, med sine grener som strekker seg over lerretet som en beskyttende omfavnelse, gir scenen et snev av tidløshet.